En serie hendelser de første månedene i 2015 fikk avgjørende betydning for temaet i denne utstillingen. Grupper av mennesker hadde satt kursen over Middelhavet i håp om å nå Europa, og mange klarte det ikke. Den 11. februar døde minst 300 personer som reiste ut fra Libya (Il fatto quotidiano). Som en respons på de grufulle nyhetene, malte jeg Transit Europaog Naufragio nel Mediterraneo/Forlis i Middelhavet.

I påsken samme år reiste jeg til Lampedusa, øya utenfor Sicilia og Europas sørlige utpost, målet for mange migranter som ville ta seg til Europa. Jeg ønsket å besøke det lille øysamfunnet bestående av 6500 personer, som over tid hadde tatt i mot mange tusen migranter. Mottakssenteret der ble bygget for 800 personer, men huset på det meste 4000. Det var i oktober 2013. Samtidig vandret 6000 migranter som ikke fikk plass der, rundt på øya i regn og kulde. Lokalbefolkningen tro til med mat og tepper. De jeg snakket med i 2015, var fortsatt preget av hendelsen. Noen av dem hadde våknet opp om morgenen til synet av lik som hadde flytt opp på strendene. Fiskere fikk annen fangst enn fisk i garnet. På grunn av sin beliggenhet har Lampedusa vært et viktig sjøfartsknutepunkt, og befolkningen har gjennom århundrene vært vant til å ta imot sjøfolk i havsnød. Nå ble det bare så altfor mange til å kunne hjelpe alle på en god måte, en oppgave som det i denne målestokken også var helt urimelig at skulle håndteres her. 

Våren 2015 toppet migrasjonstragedien seg den 18. april med et forlis i farvannene utenfor Libya hvor 700-900 mennesker forsvant. Italienske medier betegnet da disse hendelsene som ”den mest alvorlige katastrofen i etterkrigstiden” (Il fatto quotidiano). Etter at nye mottakssentre ble opprettet på Sicilia og andre steder i Sør-Italia, har senteret på Lampedusa blitt brukt mer til kortere førstehjelps- og transittopphold. Men tross alle tiltak for å begrense denne farlige trafikken, fortsetter mennesker å ta seg over Middelhavet i skrøpelige farkoster med destinasjon Europa. Og i Moria leiren i Hellas, for eksempel, bor migranter som har klart det. De lever i det uvisse under elendige forhold.

Det er inntrykk fra blant annet disse omstendighetene som er bearbeidet kunstnerisk, og som vises i denne utstillingen. Maleriene har blitt til over en periode på fem år.